New Våler Church

MOTTO ”FARMORA I FURUA”

SITUASJON
Områdets kvaliteter
Våler sentrum danner en åpen, lineær tettstedsstruktur i et vidstrakt landskapsrom preget av jorder og skog. Åpenhet og kontakt med det store landskapsrommet er en viktig kvalitet ved tomten. Skogholtet med høye furutrær i nord danner et eget rom under trekronene. Kulturminnene utgjør også en viktig kvalitet ved området. Brannruinen, kapellet, Sjursenstøtten og det gamle kommunetunet er symbolbærende elementer som formidler Vålers historie. De bør derfor bevares og integreres i en helhetsløsning med den nye kirken.

Intensjon
Vår hovedintensjon tar utgangspunkt i eksisterende sentrumsstruktur og plassere kirken slik at denne forsterkes. Vi har også ønsket å knytte kirkens rom til parken i nord og skogens muligheter for sakrale opplevelser.
Kirken og kirkebygninger har spilt viktige roller i Vålers lokalhistorie. En annen viktig intensjon har derfor vært å balansere Vålers historiske tradisjoner med kravene til et fremtidsrettet, moderne kirkeanlegg.

Tomteanalyse
Østre tomt:
Dersom kirken skal fylle tiltenkte kulturelle og samfunnsmessige formål, mener vi at tomten blir for usentral og er det dårligste alternativet av de to, fordi alternativet:
- fordrer en større oppfylling for at kirkebygget skal bli synlig fra veien/sentrum.
- krever ny hovedadkomst og medfører uheldige omveier til kirken.
- gir en dårlig plassering i fht. andre viktige sentrumsfunksjoner.
- betinger opparbeidelse av ny parkeringsplass pga. stor avstand til eksisterende.

Nordre tomt:
Vi mener at nordre alternativ er bedre egnet fordi:
- nærheten til sentrum, det lille kapellet, den skogkledde Sjursenparken og de gamle kommunelokalene gir kirken en godt synlig plassering forserker allerede eksisterende kvaliteter i lokalmiljøet.
- plasseringen gir sambruksmuligheter som gjør kirken bedre i stand til å fylle kulturelle og samfunnsmessige formål
- gir gode adkomstforhold og nyttiggjør seg av eksisterende parkering
- gode siktforhold fra tomten mot hovedveien, og mellom tomten og de gamle kommunelokalene gjennom parken.
Plasseringen gir god tilgjengelighet for de ulike funksjonene kirken skal romme.
Kontakten med kirkekontoret og det gamle kapellet, enkel adkomst for
besøkende og en tilbaketrukket kistehåndtering med diskret adkomst løses
naturlig ved lokalisering på det nordre alternativet.

LANDSKAP
Landskapsmessig disposisjon
Prosjektet forankres landskapsmessig i det historiske kirkestedet øst for Vålgutua. Løsningen tar med seg brannruinen, kapellet, den nye kirken og skogholtet - og strekker seg videre gjennom Sjursenparken nord til det gamle kommunetunet. Den lave, skråstilte vestfronten på den nye kirken vil danne en forplass mot kapellet. Østenfor fyllingen og kapellet foreslår vi å anlegge kirkegård for fremtidige gravplasser, serviceadkomst og parkering for besøkende til kirkegård og gravkapell/visningsrom. Den gamle kirkens ”fotavtrykk” oppgraderes med en halvhøy grunnmur og et fast dekke. Innsiden beplantes med høye søyleformede løvtrær, som skaper en illusjon av det tidligere kirkerommet. Her kan man f.eks. etablere et helligsted/friluftskapell for å aktivisere og vise frem ruinen.

Adkomst og parkering
Hovedadkomst til kirken blir fra Vålgutua på samme sted som dagens avkjøring til Kapellveien. Terrenget/veien mellom kapellet og den lille skogkledde kollen gjøres om til en vestvendt, universelt utformet ”kirkebakke” opp mot hovedinngangen. Her blir det snuplass og et par p-plasser, reservert for prest og bevegelseshemmede. Fra forplassen opprettholder vi den tidligere veitraséen som en smal, kjørbar gangforbindelse østover med gjennomkjøringsmulighet og adkomst for bårebil til gravkapell og visningsrom. Hovedparkering blir eksisterende plass på vestsiden av fylkesveien, med gangadkomst til kirken og kapellet over veien. Vi foreslår at det gamle servicehuset i øst rives – og at det etableres et nytt bygg i tilknytning til ny nærparkeringsplass for kirkegården: adkomst til denne vil bli nordfra, langs Kapellveien.

Behandling av nye og eksisterende flater ute
Kirkegårdens eksisterende flater med gress og stier beholdes og videreutvikles. Den viktige forbindelsen fra brannruinen via kapellet til den nye kirken blir oppgradert. Den nye forplassen mot vest - kirkebakken - får betongdekke. Dekket gis myke overganger mot eksisterende skogbunn i nord. Steingjerdet langs Kapellveien bevares og integreres i forplassen. Det foretas bare helt nødvendig trefelling for å gi plass til kirken. Eksisterende furutrær bevares i lysgårder/atrier på nordsiden av kirken og ved utsparinger i kirkebakkens plassdekke. Plenarealet på den lavtliggende delen av kirkegården i øst forslås forlenget nordover helt inn til kirkens sydvegg. På den måten vil kirken også få en tydelig tilknytning til kirkegården. Alle adkomster, gangstier etc. i den nye planen er universelt utformet.

KIRKEN
Konsept
Kirken er bygget opp av 3 arkitektoniske hovedelementer:
• En lav omsluttende del som danner et innvendig kirketorg mot adkomsten i vest. Denne delen knytter kirken til den skogkledde kollen og gir utsyn mot furustammene og det gamle kommunetunet i nord. Den lave delen er lagt tett opp til byggegrensen inne i skogen og viker samtidig tilbake for kapellet, slik at kulturminnet gis nødvendig plass.

• Kirkerommet utgjør den høyeste delen av bygningen mot øst. Søndre langvegg danner en markant fond for nordenden av kirkegården. Hovedveggen mot nord åpnes med store vinduer som gir utsyn mot skogen og himmelen.

• Et høyt klokketårn avslutter bygningen mot Sjursenparken i nordvest. Vi foreslår å la tårnet stikke over trekronene, slik at det annonserer kirken mot sentrum og vestsiden av elven.

Funksjoner
De tre delene i konseptet gjenspeiler også kirkens ulike funksjoner.
Hovedfunksjoner ligger på samme plan – og alle rom og innvendige adkomster er universelt utformet.

Kirkerommet
Kirkerommet har fått en moderne, men samtidig arketypisk sakral utforming. Rommet består av følgende arkitektoniske hovedelementer: En markant frittstående konstruksjon av trebuer bærer taket og aksentuerer hovedalteret; en rolig, tett altervegg mottar slepelys fra et overliggende takvindu; vindusveggen mot nord gir utsikt mot skogen og himmelen over. Som utfyllende elementer har rommet vertikale dagslys-slisser i sideveggen mot sydd og et stort overlysvindu med glassmaleri mot vest. Sidealter med vindu mot skogen foreslås i en nisje på nordsiden (se plan).

Kirkerommet kan fysisk deles ved hjelp av en høy foldevegg som trekkes ut langs én av bærerammene ved behov. Til daglig står denne usynlig parkert i en nisje i nordveggen. Ved slike anledninger vil fremre del av kirkerommet kunne nås direkte via egen inngangsdør på sydsiden. Avdelingen for kistehåndtering, kjøleog visningsrom er plassert på sørsiden med egen skjermet adkomst østfra via en lukket gårdhage.

Ikke-liturgiske funksjoner
Funksjoner i de lave fløyene mot vest og nord rammer inn kirkerommet. Ved inngangen fra kirkebakken i vest ligger kirkens mest utadvendte funksjoner. Rommene er henvendt mot forplassen og kapellet – men også mot parken på nordsiden. Dette forsterkes ved å trekke skogen inn i huset i form av en åpen, innglasset lysgård. Fra våpenhuset er det direkte adkomst til garderobe og toaletter for besøkende. Andre bifunksjoner nås via en lukket servicegang på sydsiden. Inngang for kirketjener, prest og besøkende utenom åpningstid er lagt til kirkens nordvestre hjørne. I tilknytning til denne inngangen har vi også plassert kjøkkenet. Gangen østover betjener kirkelige funksjoner, som dåpssakristi og arbeidsrom for presten etc. Denne fungerer også som sideadkomst til kirkerommet. Deler av gangen får yttervegger i glass som gir en følelse av å gå i skogen. Det foreslås å etablere en biutgang som knytter prestesakristiet til det gamle kommunetunet via sti gjennom skogen. Teknisk rom legges under kirketorget med adkomst via trapp i tårnet.

Klokketårnet
Klokketårnet blir et utkikkstårn med store åpninger i alle himmelretninger. Dette gir ulike opplevelser av stedet og naturen ettersom man beveger seg mot toppen; fuglelivet i trekronene, gløtt av dagliglivet i sentrum og utsikt mot elven og de høye åsene i vest.

Utvidelsesmuligheter
Ved behov for utvidelser av kirkens kontor- og driftsdel, kan dette gjøres ved forlengelse av nordfløyen østover. Alternativt kan en utvidelse skje ved en frittliggende bygning i tilknytning til driftsavdelingen syd for kirken.

Konstruksjoner og materialer
Kirkens hovedkonstruksjoner foreslås utført i massivtre – produsert av lokale, kortreiste materialer – fortrinnsvis furu. Det benyttes massivtre i alle bærende yttervegger og tak, samt i bærebuene i kirkerommet. Massivtreelementene får innvendig kledning av furufinér som også ivaretar akustisk regulering. Innvendige overflater behandles med hvitpigmentert olje. Elementene isoleres på utsiden med trefiberisolasjon og kles med utlektet sponkledning av ubehandlet kjernefuru. Gjennomgående bruk av tre gjør at kirken vil fremstå med tydelige røtter i lokale tradisjoner og byggeskikk, samtidig som uttrykket blir både moderne og tidløst.
Kirkebakken og gulv/dekker inne foreslås utført i plasstøpt betong – skurt/sklisikker overflate ute og slipt kvalitet inne. Kirkeskipet markes med et kubbegulv i tre. Kubbegulv benyttes også i anre rom som fordrer et ”mykere” gulv, f.eks. sakristiene.
Innvendige lettvegger og nedforede himlinger får overflater av furufinér.
Klokketårnet utføres av uisolert reisverk i massivtre. Utlektet sponkledning som kirken for øvrig.

KUNSTNERISK UTSMYKKING
Den kunstneriske utsmykkingen blir integrert i bygningen på en slik måte at den bygger opp om og forsterker kirkens arkitektoniske uttykk. Hovedelementer i utsmykkingen av kirken vil være; bærebuene i kirkerommet med gjennomskåret, stilisert treskurd; glassmaleriet mot vest av kantstilt, slipt og farget glass; nedfelte dekorerte jernplater i kikebakkens betongbelegg – f.eks. med relieffer av barnetegninger fra bibelhistorien. I tillegg plasseres bergede gjenstander, som den gamle døpefonten, brudestolene og bevarte dørblader fra den gamle kirken, på passende steder i kirkerommet (se plan).

AREAL- / VOLUMOPPSTILLING
Funksjon Areal m2 Volum m3
Kirkerommet - høy del inkl. orgel 451 5 625,0
Dåpssakristi 22 94,6
Arbeidsrom for prest/ sakristi 23 98,9
Lager driftsrom kirketjener 1 8 34,4
Lager driftsrom kirketjener 2 8 34,4
Lager organist 12 51,6
Vifterom orgel 6 25,8
Stollager 1 28 120,4
Stollager 2 14 60,2
AV-rom 12 51,6
Inngangsparti - kirketorg 95 408,5
Garderobe, HWC, WC 38 163,4
Tårn 1.etg. inkl. trapp 19 81,7
Kistehåndtering: 37 159,1
inkl. kjølerom, visningsrom
Avfallsrom, rengjøring, BK 20 86,0
Teknisk rom (U.etg.): 35 120,0
ventilasjon/ varmegj.vinning
SUM programarealer 828
Kommunikasjonsarealer: 144 619,2
for ikke-liturgiske funksjoner
Yttervegger 74 537,4
SUM brutto-areal/-volum 1046 8 372,2